Virkeligheten bak virkeligheten
Et nytt kapittel i Hovlands pågående undersøkelse av mulige og umulige virkeligheter
Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad 2010
Det innerste utstillingsrommet i Galleri Gann er stengt av en ny vegg som dekker over inngangen til rommet, midt i denne veggen, som kunstneren har satt opp for anledningen, er det et hull. Ut av hullet strømmer et dempet rosa lys. På avstand ser det forlokkende ut. Vi trekkes mot hullet. Men i det vi kikker inn brytes magien, for når vi ser inn i hullet ser vi ingenting annet enn et tomt utstillingsrom.
Fjorårets stavangerkunstner, Ingrid Toogood Hovland, har kalt utstillingen sin for «Digging a hole to China». Utstillingen består av 9 malerier og en installasjon. Tittelen henviser til en barnlig magisk idé, en fortryllelse, hvor Kina representerer den kjente verdens absolutte motsetning. I barnets fantasi er Kina virkelig og uvirkelig på en og samme tid. Kina er eksotisk, mystisk og forlokkende fremmed. Kina er et bilde på det gåtefulle som finnes midt i virkeligheten, det som vi aner konturene av men likevel ikke forstår, i alle fall ikke kognitivt, erkjennelsesmessig.
Det gåtefulle antar ulike former i Hovlands malerier. Noen ganger opptrer det som et knust speil, som løse bruddstykker som driver rundt i billedrommet og reflekterer noe vi aldri har sett. Andre ganger er et intakt speil en del av bildet. Men speilingen er alltid uventet. I «Digging a hole to China IV» er speilet plassert i et tørt og øde landskap, men speilingen viser oss et saftig og fruktbart landområde. De to bildene stemmer ikke overens. Hva er det speilet ser som vi ikke kan oppdage? Er speilbildet en drøm? Eller er det jeg som er forblindet og derfor ikke har oppdaget hvordan verden faktisk ser ut?
Hvis vi lar speilet symbolisere det gåtefulle, betyr det samtidig at vi lar speilet tematisere selve synsakten, det å se. Det handler om hva vi legger merke til og hva vi ikke oppdager når vi kikker oss omkring. Ingen av oss vil noen gang klare å overskue virkelighetens totalitet, derfor finnes den kjente verdens absolutte motsetning, det ukjente, hele tiden også her og nå, midt i virkeligheten. Hovlands kunst kan kalles science-fiction, ikke fordi hun maler fram en alternativ verden i et an-net univers, men fordi hennes forstyrrer vår konvensjonelle oppfattelse av tid og rom.
Hovlands oppdagelseseiser i virkeligheten har en svært særegen stil og form. Kunsten hun viser oss i denne utstillingen er ikke helt på høyde med det beste hun har prestert. I noen av arbeidene savner jeg styrke og intensitet og også en grundigere foredling av det imaginære. Jeg skulle ønske at hullet i veggen hadde vist meg noe annet enn et tomt gallerirom. Magien, den fascinerende ideen om at hvis vi bare graver lenge og dypt nok vil vi grave oss inn i en ny og uvirkelig virkelighet, blir umiddelbart brutt. Det hadde vært fint å kunne bli værende i de magiske drømmenes land