Håndplukket biennale
Nina Marie Haugen, Dagsavisen 2005
Årets Tegnebiennale på Stenersenmuseet er en oppsamling av kjente kunstnere med tegning som uttrykk.
De siste årene har det i kunstmiljøet vært populært å skape utstillinger hvor man viser hvordan grensene stadig viskes ut mellom forskjellige kunstuttrykk. Her stiller årets Tegnebiennale seg inn i en lang rekke utstillinger med samme agenda. Fri innsendelse er forsaket i årets Tegnebiennale for en håndplukket samling av etablerte norske kunstnere som i større eller mindre grad er kjent for å uttrykke seg gjennom tegning i videste forstand.
Mystisk og funky
Yngste kunstner i utstillingen er Ingrid Toogood Hovland. Hun beveger seg i skjæringspunktet mellom maleri og installasjon med et anstrøk av eventyrlig aura. Toogood Hovlands bidrag til Tegnebiennalen gir betrakteren en følelse av å gå inn i en vakkert illustrert barnebok, men hvor hovedaktørene er borte og bare kulissene står igjen. Mystikken som oppstår i hennes bruk av sjikt og speilbilder er fascinerende.
Tor Magnus Lundeby er nok for de fleste mest kjent som maler, selv om maleriene hans bærer tydelig preg av tegning gjennom velkomponerte detaljerte motiver. Lundebys tegninger er nesten like funky som maleriene, hvor både streken og komposisjonen gjør at betrakteren nærmest kan høre musikken i Lundebys populærkulturelle estetikk.
Tungvektere
To av tungvekterne i årets tegnebiennale er Kjell Erik Killi Olsen og Ulf Nilsen. Killi Olsen jobber i kjent stil med seksualiserte tegninger. Han framstår her på sitt mørkeste med motiver som bringer tankene hen til både selvpining og overgrep. Kontrasten er stor mellom de to nevnte tungvekterne - mens Killi Olsen går direkte og dypt i det private og tabubelagte, bidrar Nilsen med en lavmælt serie arbeider i kull som en kontemplasjon over bombingen av Beirut, en videreutvikling av hans «Rituell Ferd» fra 1984.
En yngre «tungvekter» er Lotte Konow Lund. Hun bidrar med et konseptuelt arbeid som skiller seg ut blant de mest interessante i utstillingen. Konow Lund har eksperimentert mye med tegning som medium. Her går hun til grunns i tegning som teknikk og arbeid. Konow Lund satt i sommer ulønnet vakt i Dagny Tande Lids utstilling i Botanisk hage. Her tegnet og studerte hun en git plante for hver dag. Til slutt resulterte prosjektet i en slags triptych (tredelt tegning) hvor elementer fra blomsterstudiene blir levende og antar nye former. Arbeidet representerer en spennende syntese av de uttrykk Konow Lund tidligere har jobbet med, en blanding av historiefortellende konseptualisme, feminisme og teknisk imponerende tegning.
Bred oppsummering
Årets Tegnebiennale bærer tydelig preg av kuratorenes ønske om å vise størst mulig bredde og tyngde gjennom etablerte navn. Dette har ført fram til en utstilling som absolutt har visse høydepunkter. Likevel er Tegnebiennalen som konsept kanskje bedre egnet for fri innsendelse. Slik kunne den gi rom for pågående tendenser og flere yngre kunstnere.