Sjeldent sterkt psykologisk portrett
Tora De Zwart Rørholt, Bergens Tidene 2009
Therese Markhus er en foreløpig ukjent koreograf på den norske scene og forestillingen ”Her shadow is named Susan” er hennes første helaftens forestilling. For anledningen har hun fått dramaturgisk hjelp av norske Hooman Sharifi og sveitsiske Irina Muller. Forestillingen er i tillegg et samarbeid med både scenograf Ingrid Toogood Hovland og musiker Per Zanussi (Zanussi 5 og Wibutee). Resultatet er tydelig preget av alle tre sine arbeider.
Vi møter en kvinne i et neonbelyst rom, løpende i sirkler. Raskere og raskere. Lyset går, og kun ett enkelt lyspunkt beveger seg på bakveggen, som en stjerne, som en sol, eller som noe underjordisk. Plutselig blir det som var en busk til et ondsinnet vesen. To like kvinneskikkelser bytter på å belyse hverandre. Hun beveger seg sakte og halveis i det skjulte. Hun blenderbåde seg selv og publikum med løst dinglende lyskastere. Hun løper i redsel, som om hun flykter eller er forvillet og graver seg stadig dypere i sitt eget redselsfulle univers.
Assosiasjonene går til David Lynchs ”Twin Peaks” og ”Mullholland drive”. Fra musikkens verden kan Markhus kanskje sammenlignes med en svartere versjon av Stina Nordenstam, Coco Rosie og norske Rockettothesky.
I den dystre verden som så rikt blir illustrert er det aldri langt til det poetiske og fredfylte. Dette speiles spesielt godt i Hovlands flotte scenografi. Et enkelt utsnitt av en skog og noen busker. Uttrykket er nordisk på et vis, kjølig, skjørt og mystisk. Og med den urolige lyssettingen blir scenografien straks uhyggelig og foranderlig.
Zanussis lydsetting er nærmest taktil. Han får kvinenns urolige, hyperventilerende pust og raske hjerteslag til å gå over i suggererende, ujevn beat som smitter over på min egen hjerterytme.
”Her shadow is named Susan” er virkelig en psykologisk thriller av et koreografisk verk, der mordet erstattes av en økende destruktivitet og angstens ekko forstørres stadig i kroppens lemmer. Forestillingen er et sjeldenst sterk portrett av en sinnslidende person. Merk deg navnet, Therese Markhus, denne koreografen blir det spennende å følge med på videre.