• facebook-square
  • Flickr Black Square
  • Twitter Square
  • Pinterest Black Square

© 2023 by Odam Lviran. Proudly created with Wix.com.

Mot naturen igjen

 

Stolte setuationer:

Ingrid Toogood Hovland, Lars Korff Lofthus, Harald Fenn, Patrik Entian og Bente Louise Aas

 

Maiken Winum, Stavanger Aftenblad 2015

 

Stolte setuationer

Nei, det er ingen skrivefeil i utstillingstittelen. Sitatet er derimot hentet fra et brev den store, norske landskapsmale­ren I. C. Dahl sendte fra Kø­benhavn i 1818, hvor han på­pekte det fordelaktige ved Norges natur. Snart 200 år senere forsøker fem kunstne­re å finne ut om, og eventuelt hvordan, maleriet «fortsatt kan være med på å forme og definere et norsk representa­sjonslandskap».

Uromantisk?

Resultatet varierer i både ut­trykk og tilnærming. Her er alt fra de uunngåelige fjellfor­masjonene i stort format til Bente Louise Aas små utsnitt av landskap med heisekraner og bygninger. Litt gran, litt bunad og mye himmel. Blant annet.

 

Med overdrevent bratte fjell og dype daler i et naivistisk uttrykk som har klare referan­ser til Nikolai Astrup, balan­serer Lars Korff Lofthus mel­lom å parodiere og romantise­re det norske landskapsmale­riet. Dette gjør han med stort hell. Det samme kan sies om Harald Fenns dramatiske sky­dekke bak monokrome verti­kale fargefelt, hvor himmelen nærmest beveger seg bak fel­tene. Det storslåtte er til ste­de, men romantikken uteblir, heldigvis.

 

Men mest interessant er Ingrid Toogood Hovlands Morgen I og Morgen II hvor hun har gjengitt noe som lig­ner strimlene etter et oppre­vet polaroidfotografi. Som ut­drag fra et landskap eller min­ner fra et liv, kan man forestil­le seg at mennesker i dobbelt forstand har blitt revet bort imens bakgrunnen, altså land­skapet, er blitt beholdt og fort-setter å bestå.

 

Noen forherligelse av det norske landskapet er nesten ikke å spore i utstillingen. Det finnes tvilstilfeller, særlig i Pa­trik Entians arbeider. Denne tvilen bør komme verkene til gode, og kan med fordel leses som en ytterst bevisst ironise­ring over det klisjéfylte.