Lykken ved tittekasser og perlemor
Sigrun Åsebø, Bergens Tidene 2011
Fascinerende lek med illusjon og tredimensjonalitet
Ingrid Toogood Hovlands utstilling på Galleri Langegården er eninteressant inngang til maleriets illusjonistiske verden. Utstillingen rommer ikke mange verk, men dette er en liten perle. Det er ikke ofte en ser et så velutviklet og særegent malerisk prosjekt. Selve utstillingen er en kombinasjon av relativt store lerretsmalerier og små tredimensjonale oppsett som kunstneren kaller collageobjekter. Denne betegnelsen er noe misvisende, de små installasjonene ligner snarere små modeller til teaterkulisser eller oppsett av maleriske illusjoner av rom. Forholdet mellom de ulikesjiktene er likevel motsetningsfull, og romligheten motsies av maleteknikken.
Til tross for den åpenbare pedagogikken i installasjonene og utstillingstittelen,blir det for snevert å se kulissenesom rene hjelpemidler.Malerienes overflate gir en effekt av transparens og luftighet, strøkene er lange og effekten ligner uferdige skystudier eller utsnitt av illusjonistiske takmalerier. Den svevende effekten av romlighet som kjennetegner en viss type abstrakt maleri blir her satt i spenning. Hovland har nemlig etterlatt små «hull» i overflaten. Skystudiene ser ut til å dekke over hele illusjonistiske verdener av idylliske hager, fossefall og bakenforliggende fjell.
Fargeskalaen er dempet, og domineres av blåtoner og rosa med innslag av gult. Det siste gir illusjon av at bildene har en form for egenlys. Både stilen og fargeskalaen gir assosiasjoner til masseproduserte asiatiske illusjonsbilder der lys bakenfor bringer illusjonen av sildrende vann, til japansk landskapsestetikk, vestlige klassiske ideallandskap, men også det noen har kalt slackertegning.
Spenningen mellom maleriet som vindu mot verden og som flate er gammel og mosegrodd, men Hovlands subtile lek med illusjon og tredimensjonalitet er så fascinerende at vi glemmer at vi trodde vi kunne alt om denne tematikken. Den lyse og litt skimrende effekten av perlemor balanserer med de mørke og surrealistiske undertonene vi aner. Dette er mat for fantasien – på mer enn ett plan.